Et maleri kan bestå av svært enkle virkemidler. Bare ved hjelp av farge på et lerret kan indre ideer synliggjøres. Fargen er et fysisk objekt som kan skyves, dras, sprayes, helles eller sveipes over et lerret. Maleriet er unikt ved at det er et objekt som lett kan fraktes og beskues. Som kunstform gir det rom for kommunikasjon på tvers av ulike språk.
Maleriet har de siste årene fått en fornyet relevans som kunstuttrykk. Flere nyutdannede kunstnere kommer ut fra akademiet som malere, instagram er full av bilder av maleren på sitt atelier, og et økende antall norske malere har inntatt den internasjonale kunstscenen. Kristiansand Kunsthall har fulgt denne utviklingen tett. Sommeren 2022 fortsetter vi vår undersøkelse og presentasjon av maleriet og inviterer deg til utstillingen «Verden er mindre enn ingenting». Her forener vi fem kunstnere fra tre generasjoner som alle har maleriet som fundament i sine kunstnerskap, og som vi setter sammen for å undersøke om de har en felles tilnærming til motiv og motivasjon.
Vi har hatt et blikk bakover i kunsthistorien, kanskje særlig den nordiske. Utstillingsittelen er hentet fra diktet «Stjärnenatten» av den finlandssvenske lyrikeren Edith Södergran (1892 – 1923). Stikkord som nærhet, intimitet, atmosfære og tilstedeværelse har vi funnet som sentrale fellestrekk for disse fem. Det er kunstnernes undersøkende blikk, deres forhold til sine motiver, fargenes fysiske egenskaper og mediets muligheter som danner grunnlaget for utstillingskonseptet.
Vi er også opptatt av maleriets rolle i en tid der vi er omgitt av en omfattende billedrevolusjon. Man kunne kanskje tro at maleriet i en slik virkelighet ville kunne skyves ut, men det virker snarere som dagens overflod av bilder og ny teknologi i stedet har åpnet for en rekke nye muligheter, fokusområder og konsentrasjon. Disse malerne klarer å opprettholde verdien i bildet hos betrakteren. De lager bilder som inviterer publikum til å reflektere over både innholdet, rommet og flaten i maleriene.
Kristiansand Kunsthall er stolte av å presentere:

Linda Soh Trengereid
Trengereid arbeider i tynne lag, hun tegner først motivet med kull og både sprayer og pensler så akrylmaling på linlerrene. Hun jobber i serier, og maleriene står som deler av en regissert fortelling i utstillingsrommet.
Motivene hos Trengereid er natur, ofte preget av mennesker som har tråkket opp stier gjennom landskapene. Eventuelle menneskefigurer som ennå er til stede i bildene, står bare igjen som tomme silhuetter; en negativ kroppsmasse av ubehandlet lerret. Hun beskriver maleprosessen som en fremkalling av rom i de portretterte landskapene, men mylderet av plantemasse blir også abstrakte mønstre i de figurative motivene. Flaten spiller mot rommet og rommet mot flaten.
Trengereid sine bilder inviterer betrakteren inn i en fortelling som er løsrevet fra tid og sted, hvor hvert maleri er som et frosset øyeblikk i en ukjent historie. Hun bruker fotografi som utgangspunkt når hun skisser opp motivet, men den videre maleprosessen sier hun at gir henne mulighet til å dikte, en frihet iforhold til utganspunktet hvor motivene kan være i mellomrommet mellom virkelighet og fiksjon. Hun er inspirert av magisk realisme, både fra kunsthistorien, fra film og litteratur.
 

Linda Soh Trengereid
(f.1984) bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet Visningsrommet USF Verfet (2021), Høstutstillingen (2021), Bomuldsfabriken kunsthall i Arendal (2021), Galleri BOA i Oslo (2018), Kunstgarasjen i Bergen (2017 og 2019), Geilo Kulturkyrkje (2016), Galleri LNM i Oslo (2016), Galleri Puls i Nordheimsund (2015). Verk av Linda Soh Trengereid er innkjøpt av blant andre Haukeland Sykehus, Universitetet i Bergen og Fana Kulturhus. Hun har offentlige utsmykninger ved REV Ocean, Tertnes VGS og Klostergarasjen i Bergen.
 

Kjersti Foyn
Foyn maler direkte, hun befinner seg altså i samme tid og rom som motivene sine. Utgangspunktene er mørkgrunnede lerret og hun begynner alltid med å male de lyse partiene, eller hun tørker bort malingen slik at det lyse lerretet står igjen. Hun står i en tradisjon av malere som formidler romlig atmosfære og uansett om hun maler kirke- eller skogsinteriører er hennes tilstedeværelse med motivet viktig.
Motivet velges intuitivt, helst før hun rekker å tenke på det som et ferdig bilde. Objektet i seg selv er ikke nødvendigvis viktig, det er lyset som faller på det hun maler, og på den måten tiden. Hun tiltrekkes av flyktige øyeblikk fra virkeligheten, når lyset treffer objektet på en slik måte at luft og masse glir over i hverandre. Hun sier selv at det flyktige lyset gjør tingen mindre fast og mer i tid-en, og at det dermed gir henne frihet til å male på tvers av tingene.
 

Kjersti Foyn
(f. 1985) bor og arbeider i Hamburg. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Düsseldorf, Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Kunstakademiet i Trondheim. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet DIE GROSSE på Museum Kunstpalast i Düsseldorf (2022), Fredrikstad kunstforening (2021), Indre Østfold Kunstforening (2021), Kunsthaus Hamburg (2021), Høstutstillingen (2020), Tromsø kunstforening (2020), Galleri LNM i Oslo (2019), BLOKK i Bergen (2013) og Astrup Fearnley Museet i Oslo (2008). Verk av Kjersti Foyn er innkjøpt til Trondheim kommunes kunstsamling, samt flere private samlinger
 

Kristin Austreid
Austreid bruker tid på å lete etter maleriet i sine potensielle motiv. Utgangspunktet er fotografier, men fotoet er ikke bare en skisse for et endelig bilde, det er selve objektet som blir bearbeidet og malt. Hun fotograferer, printer ut, bearbeider printen og fotograferer denne igjen før motivet blir til maleri. Gjennom denne prosessen åpner hun motivet og gir det ny og flertydig mening. Hun skaper forvridninger i billedflaten og rokker med oppfattelsen av nærhet og avstand. Det er en måte å utforske persepsjon og ulike måter å se på; forholdet mellom det flate og det romlige, mellom form og oppløsning, mellom det å se på og det å se inn i.
Maleriet som metode gir Austreid mulighet til å skape disse tvetydige rommene. Hun sier at maleprosessen flytter motivet inn i et annet rom, hvor hun har frihet til å zoome inn og ut, og jobbe i mange lag, mellom abstrakt og konkret mening. Det er en intim kroppslighet over tekstilene og teksturene i bildene hennes som trigger forbindelsen mellom syns- og berøringssansen. Som maler står hun i en tradisjon som kan trekkes helt tilbake til de klassiske renessanse- og barokkmalerne, via surrealistene og opp til samtidens figurative malere.
 

Kristin Austreid
(f.1985) bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Arbeidene hennes har vært vist på blant annet Vestlandsutstillingen (2021), Stavanger kunstmuseum (2020),QB gallery i Oslo (2020), Entreé i Bergen (2019), Galleri LNM i Oslo (2018), Høstutstillingen (2017), Agder Kunstsenter i Kristiansand (2015). Verk av Kristin Austreid innkjøpt av Oslo kommune, Bergen kommune, Equinors Kunstsamling, Haugesund Billedgalleri og The City of Burgdorf i Sveits. I 2016 mottok hun The P:I:G Prize fra The P:I:G Foundation v/Henrik Vibskov.
 

Janicke Schønning
Hos Schønning er maleprosessen en tett integrert del av selve motivet. Atelieret hennes er utendørs, i skogen rett ovenfor det lille, grønne huset hun bor i, i Sørkedalen utenfor Oslo. Der blir bildene til i samarbeid med naturen, direkte preget av vær og temperatur. Motivene varierer mellom mer eller mindre konkrete skogsinteriører, og rene avtrykk av nedbør, frost og forvitring. Hun jobber som regel på papir og legger det direkte på bakken og lar regnet eller frosten tegne opp motivene. Eller hun tilsetter farge før hun legger arkene ut i elva som vasker fram bevegelser.
Schønning er inspirert av ekspresjonistene, av Edvard Munch og kunstnere som er drevet av å formidle subjektive reaksjoner på virkeligheten. Friluftsmaleriet er også en viktig referanse i Schønning sitt kunstnerskap. Uttrykket hennes handler om den symbiosen hun lever i med sine omgivelser. Som maler våger hun å slippe kontrollen, og med denne prosessen poengterer hun at vi og alt rundt oss er forbundet og del av den samme massen. Maleriene er både hennes inntrykk og uttrykk av tilstedeværelsen og atmosfæren i naturen som hun bor og jobber i.
 

Janicke Schønning
(f.1974) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo (MA) og Central St Martins College of Art and Design, (B.A) i London. Hennes arbeider har blant annet vært vist i Nordmarka i Oslo (2021), Buskerud kunstsenter (2019), Spriten kunsthall (2019), Peder Balke senteret (2019), Galleri 69 i Oslo (2018), Kunsthall Oslo (2017), Trafo kunsthall i Oslo (2017), Akershus kunstsenter (2016), Galleri BOA i Oslo (2013) Lautom contemporary i Oslo (2012) og Høstutstillingen (2011). Verk av Janicke Schønning er blant andre innkjøpt av Alta omsorgssenter, Høgskolen i Hedmark og Kunst på arbeidsplassen
 

Agnete Erichsen
Erichsens forhold til motivene er nært, og av personlig betydning. I serien
Fornemmelser i preteritum beskriver hun naturen som omgir henne der hun bor og arbeider; den nærmest ugjennomtrengelige sørlandske krattskogen tidlig i juni. Hun forteller om et fysisk overveldende møte med det plutselige grønne i all sin potente kraft, både vakkert og urovekkende på samme tid. Hun viser også en serie sorte draperi-malerier; en brudekjole fra 1800-tallet, et familieklenodium, nennsomt tatt vare på i generasjoner, fra mor til datter. Disse bildene har blitt til over tid, som en mental prosess og bearbeiding av sorgen etter morens bortgang.
Erichsens malerier er både abstrakte og figurative, både ladet som uttrykk og formidlede inntrykk. For henne handler ikke figurasjon om etterligning, men om en fascinasjon for organisk form, om farge og komposisjon. Hun bruker fotografiet som skisse og utgangspunkt, og i maleprosessen fungerer det som en påminnelse om det som er tenkt og sett. Overføringen til maleri er videre gjort med en klar bevissthet til og tilstedeværelse i kunsthistorien. Hun peker selv tilbake til den komprimerte fortellerevnen til malerne i tidlig renessanse, barokke draperidetaljer og impresjonistenes lys/skygge-observasjoner. Man aner også en referanse til Malevitsj' ikoniske maleri i serien "Himmelretninger" der de kvadratiske formatene nærmer seg monokrome, svarte flater.
 

Agnete Erichsen
(f.1958) bor og arbeider i Høvåg. Hun er utdannet ved Statens kunstakademi og Statens håndverk og kunstindustriskole i Oslo. Erichsen var aktiv i kunstgruppen N.N.N. på 80-90 tallet, og har deltatt på viktige utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. (Uteksti, Wang kunsthandel Oslo 1984, Kunst in Norwegen Heute, Samlung Ludwig Aachen 1985, Blodig alvor, Kode Bergen 2010, On trial, F-15, Moss /Yerevan Contemporary Art Museum 2012, , Between Art and Religion, Mile End Art Pavillion, London 2015) Siste prosjekter eller solotutstillinger: Trafo kunsthall Kuben 2011, I sammen, Høvåg/Kristiansand kunsthall 2014 og Søgne gamle prestegård 2020. Agnete Erichsen har hatt utsmykningsoppdrag flere steder i landet, og hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Oslo kommunale kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune.
Utstillingen er kuratert av Linda Myklebust & Cecilie Nissen.